NbAiLab/ndla_parallel_paragraphs · Datasets at Hugging Face

id stringlengths 13 22	nb stringlengths 1 14.3k	nn stringlengths 1 14.4k	nb_license stringclasses 8 values	nn_license stringclasses 8 values	nb_creators listlengths 0 7	nn_creators listlengths 0 7
nbnn_article_505_31	Første fase av drepeoperasjonen består av å pumpe drepevæsken inn i borestrengen. Ut av borestrengen i bunnen kommer den opprinnelige væsken. Trykket som leses av på overflata for borestrengen, synker etter hvert som den fylles med tung væske.	Første fase av drepeoperasjonen består av å pumpe drepevæska inn i borestrengen. Ut av borestrengen i botnen kjem den opphavlege væska. Trykket som blir lese av på overflata for borestrengen, søkk etter kvart som han blir fylt med tung væske.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_intro_506_0	Plansjen viser hvordan trykket utvikler seg i brønnen og i borestrengen når vi sirkulerer ut gass og sirkulerer inn drepevæske ved hjelp av drillers metode. Plansjen viser sammenhengen mellom trykk og volum.	Plansjen viser korleis trykket utviklar seg i brønnen og i borestrengen når vi sirkulerer ut gass og sirkulerer inn drepevæske ved hjelp av drillers metode. Plansjen viser samanhengen mellom trykk og volum.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_505_20	Drepediagrammet viser oss:	Drepediagrammet viser oss:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_505_28	Når kicket er på vei opp i ringrommet, stiger trykkavlesningen på overflata. Choke n må åpnes for å holde borestrengstrykket stabilt når trykket i ringrommet (CP) stiger. Trykket i ringrommet er høyest når kicket kommer opp til toppen av brønnen og går inn i choke line . Det vil si at brønnsparket nå begynner å gå ut av brønnen. Det hender ofte at choke n må åpnes helt i denne fasen for å holde bunntrykket stabilt i brønnen. Derfor er det viktig å strupe med en gang trykket på overflata synker igjen.	Når kicket er på veg opp i ringrommet, stig trykkavlesinga på overflata. Choke n må opnast for å halde borestrengstrykket stabilt når trykket i ringrommet (CP) stig. Trykket i ringrommet er høgast når kicket kjem opp til toppen av brønnen og går inn i choke line . Det vil seie at brønnsparket no begynner å gå ut av brønnen. Det hender ofte at choke n må opnast heilt i denne fasen for å halde botntrykket stabilt i brønnen. Derfor er det viktig å strupe med ein gong trykket på overflata søkk att.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_505_24	Væsken pumpes inn i brønnen med lav pumperate. Det er for å sikre at trykkutviklingen i brønnen er under kontroll.	Væska blir pumpa inn i brønnen med låg pumperate. Det er for å sikre at trykkutviklinga i brønnen er under kontroll.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_565_2	Væsken skal være filtrert før den pumpes inn i brønnen.	Væska skal vere filtrert før ho blir pumpa inn i brønnen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_553_2	Gassen metan består av grunnstoffene hydrogen (H) og karbon (C). Vi vet at hydrogen har ett elektron, og fra periodesystemet kan vi se at karbon har fire elektroner i det ytterste elektronskallet (karbon tilhører gruppe 14).	Gassen metan er sett saman av grunnstoffa hydrogen (H) og karbon (C). Vi veit at hydrogen har eitt elektron, og frå periodesystemet kan vi sjå at karbon har fire elektron i det ytste elektronskalet (karbon tilhøyrer gruppe 14).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_505_27	ICP-trykket holdes helt til det er sirkulert ett ringromsvolum inn i brønnen. Det tilsvarer forflytningen av kicket fra bunnen av brønnen til overflata. Når brønnsparket er på vei ut av brønnen, må det strupes på choke n for å opprettholde trykket i bunnen av brønnen.	ICP-trykket blir heilt halde til det er sirkulert eitt ringromvolum inn i brønnen. Det svarer til forflytningen av kicket frå botnen av brønnen til overflata. Når brønnsparket er på veg ut av brønnen, må det strupast på choke n for å oppretthalde trykket i botnen av brønnen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_553_1	Atomer kan også holdes sammen på andre måter, for eksempel gjennom ionebindinger eller metallbindinger. Vi skal her se nærmere på alle disse tre bindingstypene.	Atom kan òg bli haldne saman på andre måtar, for eksempel gjennom ionebindingar eller metallbindingar. Vi skal her sjå nærmare på alle desse tre bindingstypane.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Anna Aabø" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Anna Aabø" } ]
nbnn_article_553_12	Et ion er et ladet atom. Ladningen kommer av at atom gir fra seg eller tar til seg elektroner.	Eit ion er eit ladd atom. Ladningen kjem av at atom gir frå seg eller tek til seg elektron.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "originator", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "originator", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_565_7	Væsken skal også tåle temperaturendringer som oppstår når vi stopper og starter produksjonen. Vi tilsetter ulike stoffer som gjør kompletteringsvæsken optimal for forholdene.	Væska skal òg tole temperaturendringar som oppstår når vi stoppar og startar produksjonen. Vi tilset ulike stoff som gjer kompletteringvæska optimal for forholda.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_505_35	Når hele brønnen er fylt med drepevæsken, er bunntrykket i brønnen høyere enn formasjonstrykket. Brønnen er altså stabil, og brønnaktivitetene kan gjenopptas.	Når heile brønnen er fylt med drepevæska, er botntrykket i brønnen høgare enn formasjonstrykket. Brønnen er altså stabil, og brønnaktivitetane kan takast opp att.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Anna Aabø" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Anna Aabø" } ]
nbnn_article_565_6	For at produksjonsrøret og produksjonspakningen ikke skal korrodere og miste styrke, egenskap og funksjon som barriere i brønnen, må kompletteringsvæsken være basisk, uten oksygen til stede og uten mulighet for bakterievekst. Det er også viktig at væsken er med tetningselementet på packer en, slik at gummien ikke hardner og sprekker. I tillegg er det viktig at saltløsningen ikke skiller seg slik at saltene faller som krystaller til bunnen. Det medfører nemlig at den hydrostatiske trykksøylen reduseres.	For at produksjonsrøyret og produksjonspakninga ikkje skal korrodere og miste styrke, eigenskap og funksjon som barriere i brønnen, må kompletteringvæska vere basisk, utan oksygen til stades og utan moglegheit for bakterievekst. Det er òg viktig at væska er med tetningselementet på packer en, slik at gummien ikkje hardnar og sprekk. I tillegg er det viktig at saltløysninga ikkje skil seg slik at salta fell som krystallar til botnen. Det gjer nemleg at den hydrostatiske trykksøyla blir redusert.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_553_9	Bindingen mellom hydrogen og vann er litt spesiell. Det er nemlig slik at elektronene som deles, havner litt nærmere oksygenatomet enn hydrogenatomet. Siden elektroner har negativ ladning, vil vannmolekylet bli litt negativt ladet ved oksygenatomet. Ved hydrogenatomene vil det være svakt positivt ladet. Slike bindinger sier vi er polare kovalente .	Bindinga mellom hydrogen og vatn er litt spesiell. Det er nemleg slik at elektrona som blir delte, hamnar litt nærmare oksygenatomet enn hydrogenatomet. Sidan elektron har negativ ladning, vil vassmolekylet derfor bli litt negativt ladd ved oksygenatomet. Ved hydrogenatoma vil det vere svakt positivt ladd. Slike bindingar seier vi er polare kovalente .	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_553_10	I figuren over ser du at hydrogenatomene og oksygenatomet ikke står oppstilt langs en rett linje, men at de har havnet i en vinkel hverandre. Årsaken til dette er den lille «skjevfordelingen» av elektroner.	I figuren over ser du at hydrogenatoma og oksygenatomet ikkje er stilte opp langs ei rett linje, men at dei har hamna i ein vinkel til kvarandre. Årsaka til dette er den vesle «skeivfordelinga» av elektron.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_article_553_18	I metallbindinger blir «frie» elektroner delt mellom flere metallatomer.	I metallbindingar blir «frie» elektron delte mellom fleire metallatom.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_article_553_14	Forskjellen i ladning gjør at atomene dras mot hverandre og blir organisert parvis i negativ og positiv rekkefølge i en kubestruktur. Dette kaller vi et ionisk krystall.	Forskjellen i ladning gjer at atoma blir trekte mot kvarandre og blir organiserte parvis i negativ og positiv rekkjefølgje i ein kubestruktur. Dette kallar vi ein ionisk krystall.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_article_505_9	For å unngå fraktureringsgrensa må vi beregne maksimalt trykk i en drepeoperasjon:	For å unngå fraktureringsgrensa må vi berekne maksimalt trykk i ein drepeoperasjon:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_article_553_19	Metallbindinger er sterke, og det skal mye til for å bryte dem opp. Grunnstoffet wolfram (W) har et kokepunkt på hele 5555 °C!	Metallbindingar er sterke, og det skal mykje til for å bryte dei opp. Grunnstoffet wolfram (W) har eit kokepunkt på heile 5555 °C!	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_article_565_10	Bakterier fjernes fra væsken for å hindre bakterievekst som kan oppstå i væsken. Bakterievekst kan ødelegge viskositeten i væsker som er tilsatt organiske polymerer.	Bakteriar blir fjerna frå væska for å hindre bakterievekst som kan oppstå i væska. Bakterievekst kan øydeleggje viskositeten i væsker som er tilsette organiske polymerar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_article_505_23	Under utsirkulering er det viktig å holde stabilt trykk på overflata. Stabilt trykk på overflata betyr stabil brønn i bunnen. Høyere bunntrykk kan føre til at formasjonen i brønnen sprenges. Lavere bunntrykk kan føre til nye kick.	Under utsirkuleringa er det viktig å halde stabilt trykk på overflata. Stabilt trykk på overflata betyr stabil brønn i botnen. Høgare botntrykk kan føre til at formasjonen i brønnen blir sprengd. Lågare botntrykk kan føre til nye kick.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_intro_535_0	Denne oppgaven tar deg gjennom noen fakta om hvor mye olje og gass vi klarer å få ut av et reservoar.	Denne oppgåva tek deg gjennom nokre fakta om kor mykje olje og gass vi klarer å få ut av eit reservoar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_article_553_16	De aller fleste grunnstoffene er metaller. Når de er i ren form, holdes atomene sammen med det som kalles metallbinding. På samme måte som for ionebindinger avgir atomene valenselektronene. Men siden metallet nå er i ren form, finnes det ikke noen andre atomer som kan ta opp disse elektronene. Dermed blir det liggende en «sky» av elektroner mellom metallatomene. Dette gjør at metaller er gode ledere av elektrisk strøm.	Dei aller fleste grunnstoffa er metall. Når dei er i rein form, blir atoma haldne saman med det som blir kalla metallbinding. På same måten som for ionebindingar gir atoma frå seg valenselektrona. Men sidan metallet no er i rein form, finst det ikkje nokon andre atom som kan ta opp desse elektrona. Dermed blir det liggjande ei «sky» av elektron mellom metallatoma. Dette gjer at metall er gode til å leie elektrisk straum.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_article_565_15	centipoise (cP) = 1/100 poise	centipoise (cP) = 1/100 poise	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_553_7	Elektronene i det ytterste skallet til et atom kaller vi valenselektroner. Disse elektronene har stor betydning for hvilke kjemiske forbindelser atomet kan inngå i.	Elektrona i det ytste skalet til eit atom kallar vi valenselektron. Desse elektrona betyr mykje for kva kjemiske sambindingar atomet kan gå inn i.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_article_565_9	Oksygenfjerner Vi kan bruke sulfitt (SO 3 2– ) eller bisulfitt (HSO 3- ), som binder seg til oksygenet og danner sulfat (SO 4 2– ). Bakteriefjerner Biosider er giftige og skadelige for miljøet og brukes kun hvis det er sulfater eller polymerer i væsken.	Oksygenfjernar Vi kan bruke sulfitt (SO 3 2– ) eller bisulfitt (HSO 3- ), som bind seg til oksygenet og dannar sulfat (SO 4 2– ). Bakteriefjernar Biosid er giftige og skadelege for miljøet og blir brukte berre om det er sulfat eller polymerar i væska.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_553_13	Atomer med ulik elektrisk ladning (positiv og negativ) vil tiltrekke hverandre. På denne måten får vi det vi kaller ionebindinger. Et eksempel på en ionebinding er natriumklorid (NaCl).	Atom med ulik elektrisk ladning (positiv og negativ) vil trekkje kvarandre til seg. På denne måten får vi det vi kallar ionebindingar. Eit eksempel på ei ionebinding er natriumklorid (NaCl).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_article_553_15	Ionebindinger skjer vanligvis mellom et grunnstoff som er et metall, og et grunnstoff som ikke er et metall. I vårt eksempel er natrium et metall, og klor er ikke et metall. Det er alltid valenselektronene til metallet som avgis, og som blir tatt opp av ikke-metallet.	Ionebindingar skjer vanlegvis mellom eit grunnstoff som er eit metall, og eit grunnstoff som ikkje er eit metall. I vårt eksempel er natrium eit metall, og klor er ikkje eit metall. Ved ionebindingar er det alltid metallet som gir frå seg sine valenselektron, og desse blir tekne opp av ikkje-metallet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_565_0	Sentralt i emnet	Sentralt i emnet	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_article_565_4	Kompletteringsvæsken skal ha egenskaper som gjør at den er stabil og passer til formasjonen. Saltvalget er i hovedsak tilpasset formasjonen, trykket og temperaturen, mens tilsetningsstoffene er særlig viktige for væsken som skal brukes som packerfluid .	Kompletteringvæska skal ha eigenskapar som gjer at ho er stabil og passar til formasjonen. Saltvalet er i hovudsak tilpassa formasjonen, trykket og temperaturen, mens tilsetjingsstoffa er særleg viktige for væska som skal brukast som packerfluid .	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_565_12	Av og til trenger vi en mer væske i kompletteringen, blant annet i forbindelse med vasking av brønnen før kompletteringen skal installeres. Viskositeten hjelper til med å løfte ut urenheter fra brønnen. Noen av de tunge saltløsningene kan ha en viskositet på 3–20 cP uten tilsetninger, men dersom vi trenger høyere viskositet, må vi bruke tilsetningsstoffer.	Av og til treng vi ei meir væske i kompletteringa, blant anna i samband med vasking av brønnen før kompletteringa skal installerast. Viskositeten hjelper til med å løfte ut ureinskapar frå brønnen. Nokre av dei tunge saltløysningane kan ha ein viskositet på 3–20 cP utan tilsetjingar, men dersom vi treng høgare viskositet, må vi bruke tilsetjingsstoff.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_article_573_0	Denne animasjonen viser hvordan en liner settes sammen, installeres og sementeres i brønnen.	Denne animasjonen viser korleis ein liner blir sett saman, installert og sementert i brønnen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_article_553_17	Valenselektronene til hvert enkelt atom blir nå «felles» for alle de andre atomene i metallbindingen.	Valenselektrona til kvart enkelt atom blir no «felles» for alle dei andre atoma i metallbindinga.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_565_18	Vann ved 20 °C har en viskositet på 0,001002 Pa·s (ca. 1 cP).	Vatn ved 20 °C har ein viskositet på 0,001002 Pa·s (ca. 1 cP).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[]	[]
nbnn_article_553_11	Noen grunnstoffer kan gi fra seg ett eller flere elektroner fullstendig. Da blir det færre elektroner enn protoner, og atomet blir positivt ladet. Andre grunnstoffer kan ta til seg ett eller flere elektroner. Da blir det flere elektroner enn protoner, og atomet blir negativt ladet.	Somme grunnstoff kan gi frå seg eitt eller fleire elektron fullstendig. Då blir det færre elektron enn proton, og atomet blir positivt ladd. Andre grunnstoff kan ta til seg eitt eller fleire elektron. Då blir det fleire elektron enn proton, og atomet blir negativt ladd.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_573_5	Klarer du å beskrive hovedtrekkene i en installasjon av liner i brønnen?	Klarer du å beskrive hovudtrekka i ein installasjon av liner i brønnen?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_503_12	Målingene kan vi bruke til å regne ut hvor høy trykkgrense vi skal forholde oss til i brønnen før vi må sette neste casing . For å unngå problemer vil vi alltid holde oss under grenseverdien.	Målingane kan vi bruke til å rekne ut kor høg trykkgrense vi skal forhalde oss til i brønnen før vi må setje neste casing . For å unngå problem vil vi alltid halde oss under grenseverdien.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_meta_567_0	Denne videoen viser deg hvordan du bruker et hydrometer.	Denne videoen viser deg korleis du bruker eit hydrometer.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_article_565_13	Viskositet kan oppgis i	Viskositet kan skrivast i	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_503_6	Før vi gjennomfører testen, må vi ha klar en tabell hvor vi kan notere trykkutviklingen underveis, og et ruteark hvor vi kan tegne inn en graf over trykkutviklingen.	Før vi gjennomfører testen, må vi ha klar ein tabell der vi kan notere trykkutviklinga undervegs, og eit ruteark der vi kan teikne inn ein graf over trykkutviklinga.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_505_8	Trykket som virker på formasjonen under sirkulasjonen, må ikke overstige formasjonens fraktureringstrykk, ettersom det kan forårsake en ustabil brønnsituasjon.	Trykket som verkar på formasjonen under sirkulasjonen, må ikkje overstige fraktureringstrykket i formasjonen, sidan det kan forårsake ein ustabil brønnsituasjon.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_565_21	Kompletteringsvæsken skal være såkalt partikkelfri og klar. Det er fordi væsken skal være i kontakt med formasjonen som er i reservoaret, og partikler i kompletteringsvæsken (saltkrystaller, mineraler, forurensning) kan tette porene i reservoaret eller gi redusert permeabilitet i formasjonen, som igjen reduserer produktiviteten fra reservoaret.	Kompletteringvæska skal vere såkalla partikkelfri og klar. Det er fordi væska skal vere i kontakt med formasjonen som er i reservoaret, og partiklar i kompletteringvæska (saltkrystallar, mineral, forureining) kan tette porene i reservoaret eller gi redusert permeabilitet i formasjonen, som igjen reduserer produktiviteten frå reservoaret.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_565_23	Renheten sjekker vi med en NTU-måler ( Nephelometric Turbidity Unit ), som er en lysmåler som teller antallet partikler og angir størrelsen på dem. NTU-målingen kan være unøyaktig dersom væsken ikke er helt klar. Et lavt NTU-tall angir en ren (partikkelfri) væske. Vi regner NTU-verdier rundt 5–20 som ren væske. Det er vanlig å filtrere væsken til det ikke er mulig å få en forbedring. Dersom prøvene flater ut på for høye verdier, kan vi skifte filtrene i filterholderen ( filterpod ) til nye filtre eller til filtre med finere filtreringsegenskaper.	Reinleiken sjekkar vi med ein NTU-målar ( Nephelometric Turbidity Unit ), som er ein lysmålar som tel mengda partiklar og viser storleiken på dei. NTU-målinga kan vere unøyaktig dersom væska ikkje er heilt klar. Eit lågt NTU-tal viser at væska er rein (partikkelfri). Vi reknar NTU-verdiar rundt 5–20 som rein væske. Det er vanleg å filtrere væska til det ikkje er mogleg å få ei forbetring. Dersom prøvene flatar ut på for høge verdiar, kan vi skifte filtera i filterhaldaren ( filterpod ) til nye filter eller til filter med finare filtreringeigenskapar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_565_11	Sikkerhetsdatablad-database	Sikkerheitsdatablad-database	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_567_0	Denne videoen gir en rask innføring i hvordan du bruker et hydrometer.	Denne videoen gir ei rask innføring i korleis du bruker eit hydrometer.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_intro_567_0	Her er en instruks om hvordan vi bruker et hydrometer til å lese av densiteten i en væske. Teksten som vises i videoen, er på engelsk.	Her er ein instruks om korleis vi bruker eit hydrometer til å lese av densiteten i ei væske. Teksten som blir vist i videoen, er på engelsk.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_573_4	Hva er grunnen til at alt testes så nøye?	Kva er grunnen til at alt blir så testa nøye?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_565_22	Før vi sirkulerer væsken inn i brønnen, sirkulerer vi den gjennom store filterholdere ( filterunit ) på overflaten, og vi sjekker kvaliteten til vi oppnår den verdien vi vil ha. Filterholderne inneholder mange filtre ( cartridge filter ), som har enten filtreringsnivå eller filtreringsnivå.	Før vi sirkulerer væska inn i brønnen, sirkulerer vi ho gjennom store filterhaldarar ( filterunit ) på overflata, og vi sjekkar kvaliteten til vi oppnår den verdien vi vil ha. Filterhaldarane inneheld mange filter ( cartridge filter ), som har anten filtreringnivå eller filtreringnivå.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_intro_565_0	Tilsetningsstoffer gir væsken spesielle egenskaper slik at den blir stabil, og de kan beskytte mot korrosjon og hindre dannelsen av skadelige bakterier.	Tilsetjingsstoff gir væska spesielle eigenskapar slik at ho blir stabil, og dei kan beskytte mot korrosjon og hindre danninga av skadelege bakteriar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_582_12	Fordelen med denne typen filtre er at duken er beskyttet mot skade under den ytre kappen.	Fordelen med denne typen filter er at duken er beskytta mot skade under den ytre kappen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_article_573_1	Filmen viser sammenskruing og innkjøring av en liner . Det blir gjort flere tester før innkjøringen, underveis og før « liner hanger »-en settes.	Filmen viser samanskruing og innkøyring av ein liner . Det blir gjort fleire testar før innkøyringa, undervegs og før « liner hangar »-en blir sett.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_565_20	Det er vanlig at brine blandes og veies opp til riktig densitet på land og sendes ut til riggen i store tanker. I forbindelse med miksingen på land sirkulerer vi væsken gjennom store filterholdere for å fjerne så mye fremmedpartikler som mulig.	Det er vanleg at brine blir blanda og vegen opp til riktig densitet på land og blir send ut til riggen i store tankar. I samband med miksinga på land sirkulerer vi væska gjennom store filterhaldarar for å fjerne så mykje framandpartiklar som mogleg.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_583_2	Åpningene plasseres med en gitt avstand mellom seg, parallelt eller diagonalt nedover langs rørlengden. At det er avstand mellom åpningene, bidrar til å opprettholde så mye som mulig av rørets opprinnelige styrke.	Opningane blir plasserte med ein gitt avstand mellom seg, parallelt eller diagonalt nedover langs røyrlengda. At det er avstand mellom opningane, bidreg til å ta vare på så mykje som mogleg av den opphavlege styrken til røyret.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_582_17	Ekspanderende sandfiltre er montert på en spesiell basepipe som er utformet slik at den lar seg utvide uten at den mister den opprinnelige styrken. Noen leverandører lager basepipe med snitt i røret slik at røret kan utvides uten å sprekke.	Ekspanderande sandfilter er monterte på ein spesiell basepipe som er utforma slik at han lar seg utvide utan at han mistar den opphavlege styrken sin. Nokre leverandørar lagar basepipe med snitt i røyret slik at røyret kan utvidast utan å sprekke.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_565_24	Den mest nøyaktige målingen er filterpresse der væske tappes fra filtreringsenheten over på et spesialfilter og sjekkes i mikroskop. «Partikkelfritt» tilsvarer rundt 25 ppm på filtertest, og det betyr at vi godkjenner væsken. I operasjonsprogrammet er det spesifisert hvilken renhet væsken skal ha før den kan brukes i reservoaret.	Den mest nøyaktige målinga er filterpresse der væske blir tappa frå filtreringeininga over på eit spesialfilter og blir sjekka i mikroskop. «Partikkelfritt» svarer til rundt 25 ppm på filtertest, og det betyr at vi godkjenner væska. I operasjonsprogrammet er det spesifisert kva reinleik væska skal ha før ho kan brukast i reservoaret.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_meta_578_0	Løs en oppgave om perforering.	Løys ei oppgåve om perforering.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_505_14	n = V/C	n = V/C	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_intro_573_0	I reservoarseksjonen bruker vi en liner når formasjonen trenger ekstra støtte. Den installeres i reservoarsonen og ankres i nederste casing i brønnen. Når lineren er installert, må den perforeres slik at det blir kontakt mellom brønnen og reservoaret.	I reservoarseksjonen bruker vi ein liner når formasjonen treng ekstra støtte. Han blir installert i reservoarsona og ankra i nedste casing i brønnen. Når lineren er installert, må han perforerast slik at det blir kontakt mellom brønnen og reservoaret.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_582_5	Ribbene legges med jevne mellomrom rundt basepipe med spissen ut. De holdes i riktig posisjon ved hjelp av en midlertidig ramme.	Ribbene blir lagde med jamne mellomrom rundt basepipe med spissen ut. Dei blir haldne i riktig posisjon ved hjelp av ei mellombels ramme.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_582_4	En wirewrap screen er bygd opp av trekantede stål-spiler ( ribs ) som går langsmed røret. Utenpå ribbene vikles en lang ståltråd rundt røret. Den punktsveises til ribbene.	Eit wirewrap screen er bygd opp av trekanta stål-spilar ( ribs ) som går langsmed røyret. Utanpå ribbene blir ein lang ståltråd vikla rundt røyret. Han blir punktsveisa til ribbene.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_meta_573_0	En liner brukes når formasjonen trenger ekstra støtte. Den installeres i reservoarsonen og ankres i nederste casing i brønnen.	Ein liner blir brukt når formasjonen treng ekstra støtte. Han blir installert i reservoarsona og ankra i nedste casing i brønnen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_582_0	Basepipe er røret som filtermediet monteres på. Røret har små hull der filteret skal ligge utenpå.	Basepipe er røyret som filtermediet blir montert på. Røyret har små hol der filteret skal liggje utanpå.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_intro_578_0	En brønn med fôringsrør må perforeres. Hva vet du om utstyret og prosessen?	Ein brønn med fôringsrøyr må perforerast. Kva veit du om utstyret og prosessen?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_583_16	Slotted liner brukes ikke for finkornede sandformasjoner, fordi det ikke lar seg gjøre å lage smale nok åpninger i vanlig produksjon. Spesiallagde slotted liners er betydelig dyrere enn standardløsninger.	Slotted liner blir ikkje brukt for finkorna sandformasjonar, fordi det ikkje lar seg gjere å lage smale nok opningar i vanleg produksjon. Spesiallaga slotted liners er betydeleg dyrare enn standardløysingar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_582_2	Hullene i rørveggen står med diagonal avstand for at styrken i rørene ikke skal svekkes. Dermed kan man installere tusenvis av meter med screen i én operasjon uten fare for brudd i det øverste røret.	Hola i røyrveggen står med diagonal avstand for at styrken i røyra ikkje skal svekkjast. Dermed kan ein installere tusenvis av meter med screen i éin operasjon utan fare for brot i det øvste røyret.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_582_14	Partiklene sorteres i ringrommet og danner til slutt en plugg i filteret på enkelte steder. Der screen et ikke er plugget, øker innstrømningshastigheten, og dermed øker faren for utvasking av screen et (erosjon). Dette er et stort problem som motvirker god sandkontroll.	Partiklane blir sorterte i ringrommet og dannar til slutt ein plugg i filteret på enkelte stader. Der screen et ikkje er plugga, aukar innstrøymingshastigheita, og dermed aukar faren for utvasking av screen et (erosjon). Dette er eit stort problem som motverkar god sandkontroll.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_582_22	Utvidelsen startes ved at man skyver utblokkingsverktøyet gjennom røret. Når røret ekspanderer, vil det krympe noe i lengden.	Utvidinga blir starta ved at ein skyver utblokkingsverktøyet gjennom røyret. Når røyret ekspanderer, vil det krympe noko i lengda.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_565_3	Packerfluid er væsken som står på utsiden av produksjonsrøret, over produksjonspakningen. Der skal den være i mange år, og da må den ikke miste egenskapene sine.	Packerfluid er væska som står på utsida av produksjonsrøyret, over produksjonspakninga. Der skal ho vere i mange år, og då må ho ikkje miste eigenskapane sine.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "originator", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "originator", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_583_1	Lysåpningene er lange og smale (rektangulære), og de plasseres rundt hele rørets omkrets med jevne mellomrom. Tverrmålet i åpningen (slotten) er tilpasset størrelsen på formasjonssanden den skal holde ute, og bør være litt mindre enn to ganger diameteren på sandkornene. Dersom åpningene er for små, kan de bli tettet igjen av sandkornene, og for store åpninger fungerer ikke som filter.	Lysopningane er lange og smale (rektangulære), og dei blir plasserte med jamne mellomrom rundt heile omkretsen av røyret. Tverrmålet i opninga (slotten) er tilpassa storleiken på formasjonssanden ho skal halde ute, og bør vere litt mindre enn to gonger diameteren på sandkorna. Dersom opningane er for små, kan dei bli tetta igjen av sandkorna, og for store opningar fungerer ikkje som filter.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_582_20	Det er en stor fordel at røret som skal kjøres inn i brønnen, er mindre i diameter enn det endelige produktet. Mindre OD betyr mindre friksjon under innkjøring og gir mulighet til å passere restriksjoner i brønnen.	Det er ein stor fordel at røyret som skal køyrast inn i brønnen, er mindre i diameter enn det endelege produktet. Mindre OD betyr mindre friksjon ved innkøyring og gjer det mogleg å passere restriksjonar i brønnen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_582_1	Røret har gjengeparti i begge endene ( box og pin ). Nærmest gjengepartiet er det et stykke rør som ikke er perforert. Det brukes til rørhåndtering, for plassering av elevator og slips.	Røyret har gjengeparti i begge endane ( box og pin ). Nærmast gjengepartiet er det eit stykke røyr som ikkje er perforert. Det blir brukt til røyrhandtering, for plassering av elevator og slips.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_584_0	Standalone screens (SAS) beskriver sandfiltre som er installert i et åpent hull.	Standalone screens (SAS) beskriv sandfilter som er installerte i eit ope hol.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_582_9	Ulempen med denne typen filter er at det ligger ytterst på røret og lett kan bli skadet i forbindelse med håndtering på overflaten, installasjon i brønnen og av plugging og utvasking under produksjon.	Ulempa med denne typen filter er at det ligg ytst på røyret og lett kan bli skadd i samband med handtering på overflata, installasjon i brønnen og av plugging og utvasking under produksjon.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_582_11	Disse filtrene fikk navn som indikerte at de var ekstra gode til å filtrere formasjonssand, som " excluder " og " premium ".	Desse filtera fekk namn som indikerte at dei var ekstra gode til å filtrere formasjonssand, som " excluder " og " premium ".	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_meta_565_0	Kompletteringsvæsken kan ha tilsetningsstoffer som gir den spesielle egenskaper tilpasset brønnen og oppgaven den har.	Kompletteringsvæska kan ha tilsetjingsstoff som gir ho spesielle eigenskapar tilpassa brønnen og oppgåva ho har.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_meta_582_0	Screen er en type filter som installeres i brønnene for å hindre sandpartikler i å følge med oljen opp til overflaten.	Screen er ein type filter som blir installert i brønnane for å hindre sandpartiklar i å følgje med olja opp til overflata.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_582_8	Lysåpningen er åpningen mellom ståltrådene, der oljen kan komme inn. Lysåpningen må være så liten at sandkorn ikke kommer gjennom filteret.	Lysopninga er opninga mellom ståltrådane, der olja kan kome inn. Lysopninga må vere så lita at sandkorn ikkje kjem gjennom filteret.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_583_7	D er rørets ytre diameter (tommer).	D er den ytre diameteren til røyret (tommar).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_intro_582_0	Stålfiltre for sandkontroll kommer i ulike varianter og kan kombineres med gruspakking om det er ønskelig. Filtrene er delt inn i hovedgrupper som beskriver oppbygningen. Stålfiltrene legges utenpå rør som har hull i veggen (basepipe), slik at oljen slipper gjennom.	Stålfilter for sandkontroll kjem i ulike variantar og kan kombinerast med gruspakking om det er ønskjeleg. Filtera er delte inn i hovudgrupper som beskriv oppbygginga. Stålfiltera blir lagde utanpå røyr som har hol i veggen (basepipe), slik at olja slepp gjennom.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_582_19	Filmen under (lengde 1:02) viser utvidelse av sandskjerm.	Filmen under (lengde 1:02) viser utviding av sandskjerm.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_583_0	Slotted liner (slisset rør) er rør med mange hull i rørveggen. Åpningene lages med tynt sagblad eller laserkutter. Slotted er et sandfilter som hindrer sandproduksjon fra brønnene. Det regnes som en rimelig og ukomplisert kompletteringsløsning i åpent hull.	Slotted liner (slissa røyr) er røyr med mange hol i røyrveggen. Opningane blir laga med tynt sagblad eller laserkuttar. Slotted er eit sandfilter som hindrar sandproduksjon frå brønnane. Det blir rekna som ei rimeleg og ukomplisert kompletteringløysing i ope hol.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_583_9	W er vidden på åpningene (tommer) (obs: ikke gauge ! ).	W er vidda på opningane (tommar) (obs: ikkje gauge ! ).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_582_16	På slutten av 1990-tallet ble det utviklet ekspanderende sandfilter, expandable sand screens (ESS). Disse er lagd slik at den ytre diameteren kan utvides i brønnen og tilpasses brønnens indre diameter.	På slutten av 1990-talet blei det utvikla ekspanderande sandfilter, expandable sand screens (ESS). Desse er laga slik at den ytre diameteren kan utvidast i brønnen og tilpassast den indre diameteren til brønnen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_582_7	Ståltråden som vikles rundt ribbene, er rund eller trekantformet med spissen inn mot ribbene. Når ståltråden vikles rundt røret, holdes det jevn avstand mellom hver runde slik at lysåpningen i filteret er konstant. Åpningene (avstanden mellom hver runde) kontrolleres med lasermåling.	Ståltråden som blir vikla rundt ribbene, er rund eller trekantforma med spissen inn mot ribbene. Når ståltråden blir vikla rundt røyret, blir det halde jamn avstand mellom kvar runde slik at lysopninga i filteret er konstant. Opningane (avstanden mellom kvar runde) blir kontrollert med lasermåling.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_582_24	De lengste filterseksjonene som har blitt ekspandert, er i overkant av 500 meter.	Dei lengste filterseksjonane som har blitt ekspanderte, er i overkant av 500 meter.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_583_6	N er antallet åpninger per lengde rør (fot).	N er talet på opningar per lengd røyr (fot).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_582_23	Ekspanderingen av røret krever mye kraft. Det er veldig stor friksjon mellom konen og røret, noe som betyr at det ikke er mulig å ekspandere veldig lange lengder.	Ekspanderinga av røyret krev mykje kraft. Det er veldig stor friksjon mellom konen og røyret, noko som betyr at det ikkje er mogleg å ekspandere veldig lange lengder.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_584_7	Sandsteinsformasjon består vanligvis av sandkorn i ulike størrelser som er dannet i erosjons- og transportfasen. Vi analyserer bergarten ved å ta kjerneprøver av formasjonen i undersøkelsesbrønnene.	Sandsteinsformasjon består vanlegvis av sandkorn i ulike storleikar som er danna i erosjons- og transportfasen. Vi analyserer bergarten ved å ta kjerneprøver av formasjonen i undersøkingsbrønnane.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_565_16	pascalsekund (Pa·s)	pascalsekund (Pa·s)	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_565_1	Tilsetningsstoffer gjør væsken stabil over tid.	Tilsetjingsstoff gjer væska stabil over tid.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_583_14	Når broene bryter sammen, blandes de ulike sandkornstørrelsene. Det kan føre til plugging av åpningene.	Når bruene bryt saman, blir dei ulike sandkornstorleikane blanda. Det kan føre til plugging av opningane.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]
nbnn_article_583_8	C er innstrømningsarealet i prosent (ønsket verdi).	C er innstrøymingsarealet i prosent (ønskt verdi).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_583_13	Broene som dannes, er ustabile og kan kollapse når strømningshastigheten endres på grunn av endringer i reservoaret, når produksjonsraten justeres med choke på overflaten, eller når brønnen blir stengt inne (produksjonsstopp).	Bruene som blir danna, er ustabile og kan kollapse når strøymingshastigheita blir endra på grunn av endringar i reservoaret, når produksjonsraten blir justert med choke på overflata, eller når brønnen blir stengd inne (produksjonsstopp).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_583_10	L er lengden på åpningene (tommer).	L er lengda på opningane (tommar).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_583_18	For å redusere faren for plugging av åpningene i slotted liner kan man plassere grus på utsiden. Da installerer man slotted liner med i samme operasjon.	For å redusere faren for plugging av opningane i slotted liner kan ein plassere grus på utsida. Då installerer ein slotted liner med i same operasjon.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_584_20	SAS-komplettering er også brukt i vanninjeksjonsbrønner i Nordsjøen, først og fremst i områder der det er sandproduksjonsfare i perioder når vanninjeksjon er stengt. Da kan krysstrømning av vann føre til at brønnen fylles opp med sand. Frittstående sandfilter hindrer dette problemet.	SAS-komplettering er òg brukt i vassinjeksjonsbrønnar i Nordsjøen, først og fremst i område der det er sandproduksjonsfare i periodar når vassinjeksjon er stengd. Då kan krysstrøyming av vatn føre til at brønnen blir fylt opp med sand. Frittståande sandfilter hindrar dette problemet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_583_15	Det er stor fare for utvasking (erosjon) av åpningene i brønner som har høy strømningshastighet, særlig i fasen før broene dannes rundt slott ene.	Det er stor fare for utvasking (erosjon) av opningane i brønnar som har høg strøymingshastigheit, særleg i fasen før bruene blir danna rundt slott ane.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_583_4	Innstrømningsarealet i en slotted liner er svært lite sammenlignet med overflaten i det åpne hullet. Vanligvis regner man åpent areal i en slotted liner til å være cirka 2–4 prosent av rørets overflate. For å oppnå maksimalt innstrømningsareal kan man bruke en beregningsformel:	Innstrøymingsarealet i ein slotted liner er svært lite samanlikna med overflata i det opne holet. Vanlegvis reknar ein ope areal i ein slotted liner til å vere cirka 2–4 prosent av overflata til røyret. For å oppnå maksimalt innstrøymingsareal kan ein bruke ein utrekningsformel:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_583_19	Broer med formasjonssand dannes utenfor grusen, og veien inn til åpningene i liner en har god permeabilitet og få plugginger.	Bruer med formasjonssand blir danna utanfor grusen, og vegen inn til opningane i lineren har god permeabilitet og få pluggingar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]
nbnn_article_583_17	For at en slotted liner skal være et godt valg, må den være så stor som mulig i ytre diameter (OD) for å ha stort innstrømningsareal, og det bør være så tett som mulig med åpninger rundt røret uten at det går ut over kollapsstyrken til røret.	For at ein slotted liner skal vere eit godt val, må han vere så stor som mogleg i ytre diameter (OD) for å ha stort innstrøymingsareal, og det bør vere så tett som mogleg med opningar rundt røyret utan at det går ut over kollapsstyrken til røyret.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_505_31

Første fase av drepeoperasjonen består av å pumpe drepevæsken inn i borestrengen. Ut av borestrengen i bunnen kommer den opprinnelige væsken. Trykket som leses av på overflata for borestrengen, synker etter hvert som den fylles med tung væske.

Første fase av drepeoperasjonen består av å pumpe drepevæska inn i borestrengen. Ut av borestrengen i botnen kjem den opphavlege væska. Trykket som blir lese av på overflata for borestrengen, søkk etter kvart som han blir fylt med tung væske.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_intro_506_0

Plansjen viser hvordan trykket utvikler seg i brønnen og i borestrengen når vi sirkulerer ut gass og sirkulerer inn drepevæske ved hjelp av drillers metode. Plansjen viser sammenhengen mellom trykk og volum.

Plansjen viser korleis trykket utviklar seg i brønnen og i borestrengen når vi sirkulerer ut gass og sirkulerer inn drepevæske ved hjelp av drillers metode. Plansjen viser samanhengen mellom trykk og volum.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_505_20

Drepediagrammet viser oss:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_505_28

Når kicket er på vei opp i ringrommet, stiger trykkavlesningen på overflata. Choke n må åpnes for å holde borestrengstrykket stabilt når trykket i ringrommet (CP) stiger. Trykket i ringrommet er høyest når kicket kommer opp til toppen av brønnen og går inn i choke line . Det vil si at brønnsparket nå begynner å gå ut av brønnen. Det hender ofte at choke n må åpnes helt i denne fasen for å holde bunntrykket stabilt i brønnen. Derfor er det viktig å strupe med en gang trykket på overflata synker igjen.

Når kicket er på veg opp i ringrommet, stig trykkavlesinga på overflata. Choke n må opnast for å halde borestrengstrykket stabilt når trykket i ringrommet (CP) stig. Trykket i ringrommet er høgast når kicket kjem opp til toppen av brønnen og går inn i choke line . Det vil seie at brønnsparket no begynner å gå ut av brønnen. Det hender ofte at choke n må opnast heilt i denne fasen for å halde botntrykket stabilt i brønnen. Derfor er det viktig å strupe med ein gong trykket på overflata søkk att.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_505_24

Væsken pumpes inn i brønnen med lav pumperate. Det er for å sikre at trykkutviklingen i brønnen er under kontroll.

Væska blir pumpa inn i brønnen med låg pumperate. Det er for å sikre at trykkutviklinga i brønnen er under kontroll.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_565_2

Væsken skal være filtrert før den pumpes inn i brønnen.

Væska skal vere filtrert før ho blir pumpa inn i brønnen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_553_2

Gassen metan består av grunnstoffene hydrogen (H) og karbon (C). Vi vet at hydrogen har ett elektron, og fra periodesystemet kan vi se at karbon har fire elektroner i det ytterste elektronskallet (karbon tilhører gruppe 14).

Gassen metan er sett saman av grunnstoffa hydrogen (H) og karbon (C). Vi veit at hydrogen har eitt elektron, og frå periodesystemet kan vi sjå at karbon har fire elektron i det ytste elektronskalet (karbon tilhøyrer gruppe 14).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_505_27

ICP-trykket holdes helt til det er sirkulert ett ringromsvolum inn i brønnen. Det tilsvarer forflytningen av kicket fra bunnen av brønnen til overflata. Når brønnsparket er på vei ut av brønnen, må det strupes på choke n for å opprettholde trykket i bunnen av brønnen.

ICP-trykket blir heilt halde til det er sirkulert eitt ringromvolum inn i brønnen. Det svarer til forflytningen av kicket frå botnen av brønnen til overflata. Når brønnsparket er på veg ut av brønnen, må det strupast på choke n for å oppretthalde trykket i botnen av brønnen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_553_1

Atomer kan også holdes sammen på andre måter, for eksempel gjennom ionebindinger eller metallbindinger. Vi skal her se nærmere på alle disse tre bindingstypene.

Atom kan òg bli haldne saman på andre måtar, for eksempel gjennom ionebindingar eller metallbindingar. Vi skal her sjå nærmare på alle desse tre bindingstypane.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Anna Aabø" } ]

nbnn_article_553_12

Et ion er et ladet atom. Ladningen kommer av at atom gir fra seg eller tar til seg elektroner.

Eit ion er eit ladd atom. Ladningen kjem av at atom gir frå seg eller tek til seg elektron.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "originator", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_565_7

Væsken skal også tåle temperaturendringer som oppstår når vi stopper og starter produksjonen. Vi tilsetter ulike stoffer som gjør kompletteringsvæsken optimal for forholdene.

Væska skal òg tole temperaturendringar som oppstår når vi stoppar og startar produksjonen. Vi tilset ulike stoff som gjer kompletteringvæska optimal for forholda.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_505_35

Når hele brønnen er fylt med drepevæsken, er bunntrykket i brønnen høyere enn formasjonstrykket. Brønnen er altså stabil, og brønnaktivitetene kan gjenopptas.

Når heile brønnen er fylt med drepevæska, er botntrykket i brønnen høgare enn formasjonstrykket. Brønnen er altså stabil, og brønnaktivitetane kan takast opp att.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Anna Aabø" } ]

nbnn_article_565_6

For at produksjonsrøret og produksjonspakningen ikke skal korrodere og miste styrke, egenskap og funksjon som barriere i brønnen, må kompletteringsvæsken være basisk, uten oksygen til stede og uten mulighet for bakterievekst. Det er også viktig at væsken er med tetningselementet på packer en, slik at gummien ikke hardner og sprekker. I tillegg er det viktig at saltløsningen ikke skiller seg slik at saltene faller som krystaller til bunnen. Det medfører nemlig at den hydrostatiske trykksøylen reduseres.

For at produksjonsrøyret og produksjonspakninga ikkje skal korrodere og miste styrke, eigenskap og funksjon som barriere i brønnen, må kompletteringvæska vere basisk, utan oksygen til stades og utan moglegheit for bakterievekst. Det er òg viktig at væska er med tetningselementet på packer en, slik at gummien ikkje hardnar og sprekk. I tillegg er det viktig at saltløysninga ikkje skil seg slik at salta fell som krystallar til botnen. Det gjer nemleg at den hydrostatiske trykksøyla blir redusert.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_553_9

Bindingen mellom hydrogen og vann er litt spesiell. Det er nemlig slik at elektronene som deles, havner litt nærmere oksygenatomet enn hydrogenatomet. Siden elektroner har negativ ladning, vil vannmolekylet bli litt negativt ladet ved oksygenatomet. Ved hydrogenatomene vil det være svakt positivt ladet. Slike bindinger sier vi er polare kovalente .

Bindinga mellom hydrogen og vatn er litt spesiell. Det er nemleg slik at elektrona som blir delte, hamnar litt nærmare oksygenatomet enn hydrogenatomet. Sidan elektron har negativ ladning, vil vassmolekylet derfor bli litt negativt ladd ved oksygenatomet. Ved hydrogenatoma vil det vere svakt positivt ladd. Slike bindingar seier vi er polare kovalente .

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_553_10

I figuren over ser du at hydrogenatomene og oksygenatomet ikke står oppstilt langs en rett linje, men at de har havnet i en vinkel hverandre. Årsaken til dette er den lille «skjevfordelingen» av elektroner.

I figuren over ser du at hydrogenatoma og oksygenatomet ikkje er stilte opp langs ei rett linje, men at dei har hamna i ein vinkel til kvarandre. Årsaka til dette er den vesle «skeivfordelinga» av elektron.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_article_553_18

I metallbindinger blir «frie» elektroner delt mellom flere metallatomer.

I metallbindingar blir «frie» elektron delte mellom fleire metallatom.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_article_553_14

Forskjellen i ladning gjør at atomene dras mot hverandre og blir organisert parvis i negativ og positiv rekkefølge i en kubestruktur. Dette kaller vi et ionisk krystall.

Forskjellen i ladning gjer at atoma blir trekte mot kvarandre og blir organiserte parvis i negativ og positiv rekkjefølgje i ein kubestruktur. Dette kallar vi ein ionisk krystall.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_article_505_9

For å unngå fraktureringsgrensa må vi beregne maksimalt trykk i en drepeoperasjon:

For å unngå fraktureringsgrensa må vi berekne maksimalt trykk i ein drepeoperasjon:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_article_553_19

Metallbindinger er sterke, og det skal mye til for å bryte dem opp. Grunnstoffet wolfram (W) har et kokepunkt på hele 5555 °C!

Metallbindingar er sterke, og det skal mykje til for å bryte dei opp. Grunnstoffet wolfram (W) har eit kokepunkt på heile 5555 °C!

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_article_565_10

Bakterier fjernes fra væsken for å hindre bakterievekst som kan oppstå i væsken. Bakterievekst kan ødelegge viskositeten i væsker som er tilsatt organiske polymerer.

Bakteriar blir fjerna frå væska for å hindre bakterievekst som kan oppstå i væska. Bakterievekst kan øydeleggje viskositeten i væsker som er tilsette organiske polymerar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_article_505_23

Under utsirkulering er det viktig å holde stabilt trykk på overflata. Stabilt trykk på overflata betyr stabil brønn i bunnen. Høyere bunntrykk kan føre til at formasjonen i brønnen sprenges. Lavere bunntrykk kan føre til nye kick.

Under utsirkuleringa er det viktig å halde stabilt trykk på overflata. Stabilt trykk på overflata betyr stabil brønn i botnen. Høgare botntrykk kan føre til at formasjonen i brønnen blir sprengd. Lågare botntrykk kan føre til nye kick.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_intro_535_0

Denne oppgaven tar deg gjennom noen fakta om hvor mye olje og gass vi klarer å få ut av et reservoar.

Denne oppgåva tek deg gjennom nokre fakta om kor mykje olje og gass vi klarer å få ut av eit reservoar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_article_553_16

De aller fleste grunnstoffene er metaller. Når de er i ren form, holdes atomene sammen med det som kalles metallbinding. På samme måte som for ionebindinger avgir atomene valenselektronene. Men siden metallet nå er i ren form, finnes det ikke noen andre atomer som kan ta opp disse elektronene. Dermed blir det liggende en «sky» av elektroner mellom metallatomene. Dette gjør at metaller er gode ledere av elektrisk strøm.

Dei aller fleste grunnstoffa er metall. Når dei er i rein form, blir atoma haldne saman med det som blir kalla metallbinding. På same måten som for ionebindingar gir atoma frå seg valenselektrona. Men sidan metallet no er i rein form, finst det ikkje nokon andre atom som kan ta opp desse elektrona. Dermed blir det liggjande ei «sky» av elektron mellom metallatoma. Dette gjer at metall er gode til å leie elektrisk straum.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_article_565_15

centipoise (cP) = 1/100 poise

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_553_7

Elektronene i det ytterste skallet til et atom kaller vi valenselektroner. Disse elektronene har stor betydning for hvilke kjemiske forbindelser atomet kan inngå i.

Elektrona i det ytste skalet til eit atom kallar vi valenselektron. Desse elektrona betyr mykje for kva kjemiske sambindingar atomet kan gå inn i.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_article_565_9

Oksygenfjerner Vi kan bruke sulfitt (SO 3 2– ) eller bisulfitt (HSO 3- ), som binder seg til oksygenet og danner sulfat (SO 4 2– ). Bakteriefjerner Biosider er giftige og skadelige for miljøet og brukes kun hvis det er sulfater eller polymerer i væsken.

Oksygenfjernar Vi kan bruke sulfitt (SO 3 2– ) eller bisulfitt (HSO 3- ), som bind seg til oksygenet og dannar sulfat (SO 4 2– ). Bakteriefjernar Biosid er giftige og skadelege for miljøet og blir brukte berre om det er sulfat eller polymerar i væska.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_553_13

Atomer med ulik elektrisk ladning (positiv og negativ) vil tiltrekke hverandre. På denne måten får vi det vi kaller ionebindinger. Et eksempel på en ionebinding er natriumklorid (NaCl).

Atom med ulik elektrisk ladning (positiv og negativ) vil trekkje kvarandre til seg. På denne måten får vi det vi kallar ionebindingar. Eit eksempel på ei ionebinding er natriumklorid (NaCl).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_article_553_15

Ionebindinger skjer vanligvis mellom et grunnstoff som er et metall, og et grunnstoff som ikke er et metall. I vårt eksempel er natrium et metall, og klor er ikke et metall. Det er alltid valenselektronene til metallet som avgis, og som blir tatt opp av ikke-metallet.

Ionebindingar skjer vanlegvis mellom eit grunnstoff som er eit metall, og eit grunnstoff som ikkje er eit metall. I vårt eksempel er natrium eit metall, og klor er ikkje eit metall. Ved ionebindingar er det alltid metallet som gir frå seg sine valenselektron, og desse blir tekne opp av ikkje-metallet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_565_0

Sentralt i emnet

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_article_565_4

Kompletteringsvæsken skal ha egenskaper som gjør at den er stabil og passer til formasjonen. Saltvalget er i hovedsak tilpasset formasjonen, trykket og temperaturen, mens tilsetningsstoffene er særlig viktige for væsken som skal brukes som packerfluid .

Kompletteringvæska skal ha eigenskapar som gjer at ho er stabil og passar til formasjonen. Saltvalet er i hovudsak tilpassa formasjonen, trykket og temperaturen, mens tilsetjingsstoffa er særleg viktige for væska som skal brukast som packerfluid .

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_565_12

Av og til trenger vi en mer væske i kompletteringen, blant annet i forbindelse med vasking av brønnen før kompletteringen skal installeres. Viskositeten hjelper til med å løfte ut urenheter fra brønnen. Noen av de tunge saltløsningene kan ha en viskositet på 3–20 cP uten tilsetninger, men dersom vi trenger høyere viskositet, må vi bruke tilsetningsstoffer.

Av og til treng vi ei meir væske i kompletteringa, blant anna i samband med vasking av brønnen før kompletteringa skal installerast. Viskositeten hjelper til med å løfte ut ureinskapar frå brønnen. Nokre av dei tunge saltløysningane kan ha ein viskositet på 3–20 cP utan tilsetjingar, men dersom vi treng høgare viskositet, må vi bruke tilsetjingsstoff.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_article_573_0

Denne animasjonen viser hvordan en liner settes sammen, installeres og sementeres i brønnen.

Denne animasjonen viser korleis ein liner blir sett saman, installert og sementert i brønnen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_article_553_17

Valenselektronene til hvert enkelt atom blir nå «felles» for alle de andre atomene i metallbindingen.

Valenselektrona til kvart enkelt atom blir no «felles» for alle dei andre atoma i metallbindinga.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_565_18

Vann ved 20 °C har en viskositet på 0,001002 Pa·s (ca. 1 cP).

Vatn ved 20 °C har ein viskositet på 0,001002 Pa·s (ca. 1 cP).

CC-BY-SA-4.0

[]

nbnn_article_553_11

Noen grunnstoffer kan gi fra seg ett eller flere elektroner fullstendig. Da blir det færre elektroner enn protoner, og atomet blir positivt ladet. Andre grunnstoffer kan ta til seg ett eller flere elektroner. Da blir det flere elektroner enn protoner, og atomet blir negativt ladet.

Somme grunnstoff kan gi frå seg eitt eller fleire elektron fullstendig. Då blir det færre elektron enn proton, og atomet blir positivt ladd. Andre grunnstoff kan ta til seg eitt eller fleire elektron. Då blir det fleire elektron enn proton, og atomet blir negativt ladd.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_573_5

Klarer du å beskrive hovedtrekkene i en installasjon av liner i brønnen?

Klarer du å beskrive hovudtrekka i ein installasjon av liner i brønnen?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_503_12

Målingene kan vi bruke til å regne ut hvor høy trykkgrense vi skal forholde oss til i brønnen før vi må sette neste casing . For å unngå problemer vil vi alltid holde oss under grenseverdien.

Målingane kan vi bruke til å rekne ut kor høg trykkgrense vi skal forhalde oss til i brønnen før vi må setje neste casing . For å unngå problem vil vi alltid halde oss under grenseverdien.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_meta_567_0

Denne videoen viser deg hvordan du bruker et hydrometer.

Denne videoen viser deg korleis du bruker eit hydrometer.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_article_565_13

Viskositet kan oppgis i

Viskositet kan skrivast i

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_503_6

Før vi gjennomfører testen, må vi ha klar en tabell hvor vi kan notere trykkutviklingen underveis, og et ruteark hvor vi kan tegne inn en graf over trykkutviklingen.

Før vi gjennomfører testen, må vi ha klar ein tabell der vi kan notere trykkutviklinga undervegs, og eit ruteark der vi kan teikne inn ein graf over trykkutviklinga.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_505_8

Trykket som virker på formasjonen under sirkulasjonen, må ikke overstige formasjonens fraktureringstrykk, ettersom det kan forårsake en ustabil brønnsituasjon.

Trykket som verkar på formasjonen under sirkulasjonen, må ikkje overstige fraktureringstrykket i formasjonen, sidan det kan forårsake ein ustabil brønnsituasjon.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_565_21

Kompletteringsvæsken skal være såkalt partikkelfri og klar. Det er fordi væsken skal være i kontakt med formasjonen som er i reservoaret, og partikler i kompletteringsvæsken (saltkrystaller, mineraler, forurensning) kan tette porene i reservoaret eller gi redusert permeabilitet i formasjonen, som igjen reduserer produktiviteten fra reservoaret.

Kompletteringvæska skal vere såkalla partikkelfri og klar. Det er fordi væska skal vere i kontakt med formasjonen som er i reservoaret, og partiklar i kompletteringvæska (saltkrystallar, mineral, forureining) kan tette porene i reservoaret eller gi redusert permeabilitet i formasjonen, som igjen reduserer produktiviteten frå reservoaret.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_565_23

Renheten sjekker vi med en NTU-måler ( Nephelometric Turbidity Unit ), som er en lysmåler som teller antallet partikler og angir størrelsen på dem. NTU-målingen kan være unøyaktig dersom væsken ikke er helt klar. Et lavt NTU-tall angir en ren (partikkelfri) væske. Vi regner NTU-verdier rundt 5–20 som ren væske. Det er vanlig å filtrere væsken til det ikke er mulig å få en forbedring. Dersom prøvene flater ut på for høye verdier, kan vi skifte filtrene i filterholderen ( filterpod ) til nye filtre eller til filtre med finere filtreringsegenskaper.

Reinleiken sjekkar vi med ein NTU-målar ( Nephelometric Turbidity Unit ), som er ein lysmålar som tel mengda partiklar og viser storleiken på dei. NTU-målinga kan vere unøyaktig dersom væska ikkje er heilt klar. Eit lågt NTU-tal viser at væska er rein (partikkelfri). Vi reknar NTU-verdiar rundt 5–20 som rein væske. Det er vanleg å filtrere væska til det ikkje er mogleg å få ei forbetring. Dersom prøvene flatar ut på for høge verdiar, kan vi skifte filtera i filterhaldaren ( filterpod ) til nye filter eller til filter med finare filtreringeigenskapar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_565_11

Sikkerhetsdatablad-database

Sikkerheitsdatablad-database

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_567_0

Denne videoen gir en rask innføring i hvordan du bruker et hydrometer.

Denne videoen gir ei rask innføring i korleis du bruker eit hydrometer.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_intro_567_0

Her er en instruks om hvordan vi bruker et hydrometer til å lese av densiteten i en væske. Teksten som vises i videoen, er på engelsk.

Her er ein instruks om korleis vi bruker eit hydrometer til å lese av densiteten i ei væske. Teksten som blir vist i videoen, er på engelsk.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_573_4

Hva er grunnen til at alt testes så nøye?

Kva er grunnen til at alt blir så testa nøye?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_565_22

Før vi sirkulerer væsken inn i brønnen, sirkulerer vi den gjennom store filterholdere ( filterunit ) på overflaten, og vi sjekker kvaliteten til vi oppnår den verdien vi vil ha. Filterholderne inneholder mange filtre ( cartridge filter ), som har enten filtreringsnivå eller filtreringsnivå.

Før vi sirkulerer væska inn i brønnen, sirkulerer vi ho gjennom store filterhaldarar ( filterunit ) på overflata, og vi sjekkar kvaliteten til vi oppnår den verdien vi vil ha. Filterhaldarane inneheld mange filter ( cartridge filter ), som har anten filtreringnivå eller filtreringnivå.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_intro_565_0

Tilsetningsstoffer gir væsken spesielle egenskaper slik at den blir stabil, og de kan beskytte mot korrosjon og hindre dannelsen av skadelige bakterier.

Tilsetjingsstoff gir væska spesielle eigenskapar slik at ho blir stabil, og dei kan beskytte mot korrosjon og hindre danninga av skadelege bakteriar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_582_12

Fordelen med denne typen filtre er at duken er beskyttet mot skade under den ytre kappen.

Fordelen med denne typen filter er at duken er beskytta mot skade under den ytre kappen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_article_573_1

Filmen viser sammenskruing og innkjøring av en liner . Det blir gjort flere tester før innkjøringen, underveis og før « liner hanger »-en settes.

Filmen viser samanskruing og innkøyring av ein liner . Det blir gjort fleire testar før innkøyringa, undervegs og før « liner hangar »-en blir sett.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_565_20

Det er vanlig at brine blandes og veies opp til riktig densitet på land og sendes ut til riggen i store tanker. I forbindelse med miksingen på land sirkulerer vi væsken gjennom store filterholdere for å fjerne så mye fremmedpartikler som mulig.

Det er vanleg at brine blir blanda og vegen opp til riktig densitet på land og blir send ut til riggen i store tankar. I samband med miksinga på land sirkulerer vi væska gjennom store filterhaldarar for å fjerne så mykje framandpartiklar som mogleg.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_583_2

Åpningene plasseres med en gitt avstand mellom seg, parallelt eller diagonalt nedover langs rørlengden. At det er avstand mellom åpningene, bidrar til å opprettholde så mye som mulig av rørets opprinnelige styrke.

Opningane blir plasserte med ein gitt avstand mellom seg, parallelt eller diagonalt nedover langs røyrlengda. At det er avstand mellom opningane, bidreg til å ta vare på så mykje som mogleg av den opphavlege styrken til røyret.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_582_17

Ekspanderende sandfiltre er montert på en spesiell basepipe som er utformet slik at den lar seg utvide uten at den mister den opprinnelige styrken. Noen leverandører lager basepipe med snitt i røret slik at røret kan utvides uten å sprekke.

Ekspanderande sandfilter er monterte på ein spesiell basepipe som er utforma slik at han lar seg utvide utan at han mistar den opphavlege styrken sin. Nokre leverandørar lagar basepipe med snitt i røyret slik at røyret kan utvidast utan å sprekke.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_565_24

Den mest nøyaktige målingen er filterpresse der væske tappes fra filtreringsenheten over på et spesialfilter og sjekkes i mikroskop. «Partikkelfritt» tilsvarer rundt 25 ppm på filtertest, og det betyr at vi godkjenner væsken. I operasjonsprogrammet er det spesifisert hvilken renhet væsken skal ha før den kan brukes i reservoaret.

Den mest nøyaktige målinga er filterpresse der væske blir tappa frå filtreringeininga over på eit spesialfilter og blir sjekka i mikroskop. «Partikkelfritt» svarer til rundt 25 ppm på filtertest, og det betyr at vi godkjenner væska. I operasjonsprogrammet er det spesifisert kva reinleik væska skal ha før ho kan brukast i reservoaret.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_meta_578_0

Løs en oppgave om perforering.

Løys ei oppgåve om perforering.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_505_14

n = V/C

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_intro_573_0

I reservoarseksjonen bruker vi en liner når formasjonen trenger ekstra støtte. Den installeres i reservoarsonen og ankres i nederste casing i brønnen. Når lineren er installert, må den perforeres slik at det blir kontakt mellom brønnen og reservoaret.

I reservoarseksjonen bruker vi ein liner når formasjonen treng ekstra støtte. Han blir installert i reservoarsona og ankra i nedste casing i brønnen. Når lineren er installert, må han perforerast slik at det blir kontakt mellom brønnen og reservoaret.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_582_5

Ribbene legges med jevne mellomrom rundt basepipe med spissen ut. De holdes i riktig posisjon ved hjelp av en midlertidig ramme.

Ribbene blir lagde med jamne mellomrom rundt basepipe med spissen ut. Dei blir haldne i riktig posisjon ved hjelp av ei mellombels ramme.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_582_4

En wirewrap screen er bygd opp av trekantede stål-spiler ( ribs ) som går langsmed røret. Utenpå ribbene vikles en lang ståltråd rundt røret. Den punktsveises til ribbene.

Eit wirewrap screen er bygd opp av trekanta stål-spilar ( ribs ) som går langsmed røyret. Utanpå ribbene blir ein lang ståltråd vikla rundt røyret. Han blir punktsveisa til ribbene.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_meta_573_0

En liner brukes når formasjonen trenger ekstra støtte. Den installeres i reservoarsonen og ankres i nederste casing i brønnen.

Ein liner blir brukt når formasjonen treng ekstra støtte. Han blir installert i reservoarsona og ankra i nedste casing i brønnen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_582_0

Basepipe er røret som filtermediet monteres på. Røret har små hull der filteret skal ligge utenpå.

Basepipe er røyret som filtermediet blir montert på. Røyret har små hol der filteret skal liggje utanpå.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_intro_578_0

En brønn med fôringsrør må perforeres. Hva vet du om utstyret og prosessen?

Ein brønn med fôringsrøyr må perforerast. Kva veit du om utstyret og prosessen?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_583_16

Slotted liner brukes ikke for finkornede sandformasjoner, fordi det ikke lar seg gjøre å lage smale nok åpninger i vanlig produksjon. Spesiallagde slotted liners er betydelig dyrere enn standardløsninger.

Slotted liner blir ikkje brukt for finkorna sandformasjonar, fordi det ikkje lar seg gjere å lage smale nok opningar i vanleg produksjon. Spesiallaga slotted liners er betydeleg dyrare enn standardløysingar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_582_2

Hullene i rørveggen står med diagonal avstand for at styrken i rørene ikke skal svekkes. Dermed kan man installere tusenvis av meter med screen i én operasjon uten fare for brudd i det øverste røret.

Hola i røyrveggen står med diagonal avstand for at styrken i røyra ikkje skal svekkjast. Dermed kan ein installere tusenvis av meter med screen i éin operasjon utan fare for brot i det øvste røyret.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_582_14

Partiklene sorteres i ringrommet og danner til slutt en plugg i filteret på enkelte steder. Der screen et ikke er plugget, øker innstrømningshastigheten, og dermed øker faren for utvasking av screen et (erosjon). Dette er et stort problem som motvirker god sandkontroll.

Partiklane blir sorterte i ringrommet og dannar til slutt ein plugg i filteret på enkelte stader. Der screen et ikkje er plugga, aukar innstrøymingshastigheita, og dermed aukar faren for utvasking av screen et (erosjon). Dette er eit stort problem som motverkar god sandkontroll.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_582_22

Utvidelsen startes ved at man skyver utblokkingsverktøyet gjennom røret. Når røret ekspanderer, vil det krympe noe i lengden.

Utvidinga blir starta ved at ein skyver utblokkingsverktøyet gjennom røyret. Når røyret ekspanderer, vil det krympe noko i lengda.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_565_3

Packerfluid er væsken som står på utsiden av produksjonsrøret, over produksjonspakningen. Der skal den være i mange år, og da må den ikke miste egenskapene sine.

Packerfluid er væska som står på utsida av produksjonsrøyret, over produksjonspakninga. Der skal ho vere i mange år, og då må ho ikkje miste eigenskapane sine.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "originator", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_583_1

Lysåpningene er lange og smale (rektangulære), og de plasseres rundt hele rørets omkrets med jevne mellomrom. Tverrmålet i åpningen (slotten) er tilpasset størrelsen på formasjonssanden den skal holde ute, og bør være litt mindre enn to ganger diameteren på sandkornene. Dersom åpningene er for små, kan de bli tettet igjen av sandkornene, og for store åpninger fungerer ikke som filter.

Lysopningane er lange og smale (rektangulære), og dei blir plasserte med jamne mellomrom rundt heile omkretsen av røyret. Tverrmålet i opninga (slotten) er tilpassa storleiken på formasjonssanden ho skal halde ute, og bør vere litt mindre enn to gonger diameteren på sandkorna. Dersom opningane er for små, kan dei bli tetta igjen av sandkorna, og for store opningar fungerer ikkje som filter.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_582_20

Det er en stor fordel at røret som skal kjøres inn i brønnen, er mindre i diameter enn det endelige produktet. Mindre OD betyr mindre friksjon under innkjøring og gir mulighet til å passere restriksjoner i brønnen.

Det er ein stor fordel at røyret som skal køyrast inn i brønnen, er mindre i diameter enn det endelege produktet. Mindre OD betyr mindre friksjon ved innkøyring og gjer det mogleg å passere restriksjonar i brønnen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_582_1

Røret har gjengeparti i begge endene ( box og pin ). Nærmest gjengepartiet er det et stykke rør som ikke er perforert. Det brukes til rørhåndtering, for plassering av elevator og slips.

Røyret har gjengeparti i begge endane ( box og pin ). Nærmast gjengepartiet er det eit stykke røyr som ikkje er perforert. Det blir brukt til røyrhandtering, for plassering av elevator og slips.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_584_0

Standalone screens (SAS) beskriver sandfiltre som er installert i et åpent hull.

Standalone screens (SAS) beskriv sandfilter som er installerte i eit ope hol.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_582_9

Ulempen med denne typen filter er at det ligger ytterst på røret og lett kan bli skadet i forbindelse med håndtering på overflaten, installasjon i brønnen og av plugging og utvasking under produksjon.

Ulempa med denne typen filter er at det ligg ytst på røyret og lett kan bli skadd i samband med handtering på overflata, installasjon i brønnen og av plugging og utvasking under produksjon.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_582_11

Disse filtrene fikk navn som indikerte at de var ekstra gode til å filtrere formasjonssand, som " excluder " og " premium ".

Desse filtera fekk namn som indikerte at dei var ekstra gode til å filtrere formasjonssand, som " excluder " og " premium ".

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_meta_565_0

Kompletteringsvæsken kan ha tilsetningsstoffer som gir den spesielle egenskaper tilpasset brønnen og oppgaven den har.

Kompletteringsvæska kan ha tilsetjingsstoff som gir ho spesielle eigenskapar tilpassa brønnen og oppgåva ho har.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_meta_582_0

Screen er en type filter som installeres i brønnene for å hindre sandpartikler i å følge med oljen opp til overflaten.

Screen er ein type filter som blir installert i brønnane for å hindre sandpartiklar i å følgje med olja opp til overflata.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_582_8

Lysåpningen er åpningen mellom ståltrådene, der oljen kan komme inn. Lysåpningen må være så liten at sandkorn ikke kommer gjennom filteret.

Lysopninga er opninga mellom ståltrådane, der olja kan kome inn. Lysopninga må vere så lita at sandkorn ikkje kjem gjennom filteret.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_583_7

D er rørets ytre diameter (tommer).

D er den ytre diameteren til røyret (tommar).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_intro_582_0

Stålfiltre for sandkontroll kommer i ulike varianter og kan kombineres med gruspakking om det er ønskelig. Filtrene er delt inn i hovedgrupper som beskriver oppbygningen. Stålfiltrene legges utenpå rør som har hull i veggen (basepipe), slik at oljen slipper gjennom.

Stålfilter for sandkontroll kjem i ulike variantar og kan kombinerast med gruspakking om det er ønskjeleg. Filtera er delte inn i hovudgrupper som beskriv oppbygginga. Stålfiltera blir lagde utanpå røyr som har hol i veggen (basepipe), slik at olja slepp gjennom.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_582_19

Filmen under (lengde 1:02) viser utvidelse av sandskjerm.

Filmen under (lengde 1:02) viser utviding av sandskjerm.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_583_0

Slotted liner (slisset rør) er rør med mange hull i rørveggen. Åpningene lages med tynt sagblad eller laserkutter. Slotted er et sandfilter som hindrer sandproduksjon fra brønnene. Det regnes som en rimelig og ukomplisert kompletteringsløsning i åpent hull.

Slotted liner (slissa røyr) er røyr med mange hol i røyrveggen. Opningane blir laga med tynt sagblad eller laserkuttar. Slotted er eit sandfilter som hindrar sandproduksjon frå brønnane. Det blir rekna som ei rimeleg og ukomplisert kompletteringløysing i ope hol.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_583_9

W er vidden på åpningene (tommer) (obs: ikke gauge ! ).

W er vidda på opningane (tommar) (obs: ikkje gauge ! ).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_582_16

På slutten av 1990-tallet ble det utviklet ekspanderende sandfilter, expandable sand screens (ESS). Disse er lagd slik at den ytre diameteren kan utvides i brønnen og tilpasses brønnens indre diameter.

På slutten av 1990-talet blei det utvikla ekspanderande sandfilter, expandable sand screens (ESS). Desse er laga slik at den ytre diameteren kan utvidast i brønnen og tilpassast den indre diameteren til brønnen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_582_7

Ståltråden som vikles rundt ribbene, er rund eller trekantformet med spissen inn mot ribbene. Når ståltråden vikles rundt røret, holdes det jevn avstand mellom hver runde slik at lysåpningen i filteret er konstant. Åpningene (avstanden mellom hver runde) kontrolleres med lasermåling.

Ståltråden som blir vikla rundt ribbene, er rund eller trekantforma med spissen inn mot ribbene. Når ståltråden blir vikla rundt røyret, blir det halde jamn avstand mellom kvar runde slik at lysopninga i filteret er konstant. Opningane (avstanden mellom kvar runde) blir kontrollert med lasermåling.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_582_24

De lengste filterseksjonene som har blitt ekspandert, er i overkant av 500 meter.

Dei lengste filterseksjonane som har blitt ekspanderte, er i overkant av 500 meter.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_583_6

N er antallet åpninger per lengde rør (fot).

N er talet på opningar per lengd røyr (fot).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_582_23

Ekspanderingen av røret krever mye kraft. Det er veldig stor friksjon mellom konen og røret, noe som betyr at det ikke er mulig å ekspandere veldig lange lengder.

Ekspanderinga av røyret krev mykje kraft. Det er veldig stor friksjon mellom konen og røyret, noko som betyr at det ikkje er mogleg å ekspandere veldig lange lengder.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_584_7

Sandsteinsformasjon består vanligvis av sandkorn i ulike størrelser som er dannet i erosjons- og transportfasen. Vi analyserer bergarten ved å ta kjerneprøver av formasjonen i undersøkelsesbrønnene.

Sandsteinsformasjon består vanlegvis av sandkorn i ulike storleikar som er danna i erosjons- og transportfasen. Vi analyserer bergarten ved å ta kjerneprøver av formasjonen i undersøkingsbrønnane.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_565_16

pascalsekund (Pa·s)

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_565_1

Tilsetningsstoffer gjør væsken stabil over tid.

Tilsetjingsstoff gjer væska stabil over tid.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_583_14

Når broene bryter sammen, blandes de ulike sandkornstørrelsene. Det kan føre til plugging av åpningene.

Når bruene bryt saman, blir dei ulike sandkornstorleikane blanda. Det kan føre til plugging av opningane.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rune Mathisen" } ]

nbnn_article_583_8

C er innstrømningsarealet i prosent (ønsket verdi).

C er innstrøymingsarealet i prosent (ønskt verdi).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_583_13

Broene som dannes, er ustabile og kan kollapse når strømningshastigheten endres på grunn av endringer i reservoaret, når produksjonsraten justeres med choke på overflaten, eller når brønnen blir stengt inne (produksjonsstopp).

Bruene som blir danna, er ustabile og kan kollapse når strøymingshastigheita blir endra på grunn av endringar i reservoaret, når produksjonsraten blir justert med choke på overflata, eller når brønnen blir stengd inne (produksjonsstopp).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_583_10

L er lengden på åpningene (tommer).

L er lengda på opningane (tommar).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_583_18

For å redusere faren for plugging av åpningene i slotted liner kan man plassere grus på utsiden. Da installerer man slotted liner med i samme operasjon.

For å redusere faren for plugging av opningane i slotted liner kan ein plassere grus på utsida. Då installerer ein slotted liner med i same operasjon.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_584_20

SAS-komplettering er også brukt i vanninjeksjonsbrønner i Nordsjøen, først og fremst i områder der det er sandproduksjonsfare i perioder når vanninjeksjon er stengt. Da kan krysstrømning av vann føre til at brønnen fylles opp med sand. Frittstående sandfilter hindrer dette problemet.

SAS-komplettering er òg brukt i vassinjeksjonsbrønnar i Nordsjøen, først og fremst i område der det er sandproduksjonsfare i periodar når vassinjeksjon er stengd. Då kan krysstrøyming av vatn føre til at brønnen blir fylt opp med sand. Frittståande sandfilter hindrar dette problemet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_583_15

Det er stor fare for utvasking (erosjon) av åpningene i brønner som har høy strømningshastighet, særlig i fasen før broene dannes rundt slott ene.

Det er stor fare for utvasking (erosjon) av opningane i brønnar som har høg strøymingshastigheit, særleg i fasen før bruene blir danna rundt slott ane.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_583_4

Innstrømningsarealet i en slotted liner er svært lite sammenlignet med overflaten i det åpne hullet. Vanligvis regner man åpent areal i en slotted liner til å være cirka 2–4 prosent av rørets overflate. For å oppnå maksimalt innstrømningsareal kan man bruke en beregningsformel:

Innstrøymingsarealet i ein slotted liner er svært lite samanlikna med overflata i det opne holet. Vanlegvis reknar ein ope areal i ein slotted liner til å vere cirka 2–4 prosent av overflata til røyret. For å oppnå maksimalt innstrøymingsareal kan ein bruke ein utrekningsformel:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_583_19

Broer med formasjonssand dannes utenfor grusen, og veien inn til åpningene i liner en har god permeabilitet og få plugginger.

Bruer med formasjonssand blir danna utanfor grusen, og vegen inn til opningane i lineren har god permeabilitet og få pluggingar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]

nbnn_article_583_17

For at en slotted liner skal være et godt valg, må den være så stor som mulig i ytre diameter (OD) for å ha stort innstrømningsareal, og det bør være så tett som mulig med åpninger rundt røret uten at det går ut over kollapsstyrken til røret.

For at ein slotted liner skal vere eit godt val, må han vere så stor som mogleg i ytre diameter (OD) for å ha stort innstrøymingsareal, og det bør vere så tett som mogleg med opningar rundt røyret utan at det går ut over kollapsstyrken til røyret.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Olav Koltveit" } ]